Tegn på design..

Fra 'Darwins doubt' (S.Meyer, kap 18).

Vi har tidligere sett på en historisk (abduktiv) metode. Dannelse av informasjon er noe en stadig assosierer med bevisst aktivitet. Dette er bekreftet av overveldende erfaring . Dermed skulle kravet om årsakstilstekkelighet, som denne historiske vitenskapsmetoden stiller, være oppfylt for intelligent design sin del. At intelligens er en årsak som er virksom i nåtiden, i stand til å genere spesifikk informasjon i ulike format, synes umiddelbart innlysende. For å omsette tanker til ideer, formes disse i ord, som igjen tydes til meningsinnhold -for mottaker med samme språkgrunnlag. At de så relateres til ulike erfarings/kunnskaps-forråd, gjør at meninger kan sprike mht. sannhetsgehalten..

Hovedtemaet, eller den røde tråden i boka vi refererer fra, er den kambriske tidsperioden og de mange nye dyreartene som oppsto i løpet av en periode på ca 5 millioner år, eller ca 1,1 promille av jordas tidsalder. Grunnen til at mange har vært opptatt av den kambriske tidsperioden, er jo at nye livsformer plutselig oppsto i den perioden. Det var den gang ikke snakk om å endre eksisterende livsformer, men å nyetablere dem. Mange evolusjonsbiologer (Dawson, Erwin m.fl.) har også sett behovet for nye forklaringsmodeller for etablering av nye livsformer. De har stilt opp diverse krav som årsak for at så skal skje:
Årsaken til at nye livsformer skal inntreffe, må tilfredstille følgende krav:
i) den må generere en ny livsform raskt
ii) den må generere et top-down mønster av tilsynekomst.
iii) den må kunne konstruere (ikke bare endre) komplekse, integrerte biologiske kretser.

De har også fastsatt noen årsaker som ikke fremmer slik nyutvikling:
a) En slik årsak er ikke beskrevet av noen nåværende foreslått teori for mikro- eller makro-evolusjon. Naturlig utvalg synes være uegnet til å danne ny informasjon, fordi den blir virksom etter ny funksjonell informasjon er dannet. Naturlig utvalg kan favorisere noen proteiner eller gener, men bare etter de utfører en funksjon. Uten funksjonelle kriterier til å lete i umåtelige store utfallsrom av tenkelige sekvenser, synes tilfeldig variasjon ute av stand til å produsere kvalitativt ny, meningfull informasjon innen endelige tidsrammer. I tillegg til neo-darwinisme gjelder årsaks-utilstrekkeligheten også kjemisk evolusjon, puncutated equilibrium, teorier om selvorganisering etc.

b) En slik årsak er ulik noen observert biologisk prosess som opererer i dagens levende populasjoner. Flere ny-evolusjonære ideer forutsetter, men forklarer ikke, behovet for mekanismer som kan utrette det som kreves. Det gjør at en blir spørrende til hvordan nye livsformer oppsto første gangen (kambriske periode).

I tillegg til de ovenfor nevnte tre grunner, trenger den nevnte årsak til nye livsformer å kunne produsere:
iv) digital informasjon som må være spesifikk/funksjonell. En observasjon av Richard Dawkins: maskinkoden til genene er utvilsomt komputer-lignende. LeRoy Hood (bioteknologi pioner) refererer til koden i DNA som digital kode, og beskriver dem med liknende termer som software i PCer. Bill Gates kaller den mye mer avansert enn noen programvare, som noensinne er skapt.
v) strukturell (epigenetisk) informasjon:
vi) funksjonelt integrerte og hierarkisk orienterte lag av informasjon

Mange evolusjons-biologer erkjenner at man ikke har gjort rede for opprinnelsen til det første liv. Mange refererer manglende evne ved kjemisk evolusjon til å produsere biologisk informasjon, som en hovedgrunn for dette. Dessuten mener de at naturlig utvalg ikke kunne ha spilt noen rolle i evolusjonen før etter den første selv-replikerende organismen har oppstått.

Vi har ovenfor nevnt årsaks-tilstrekkelighet som et hovedkrav historie-vitenskap stiller for å annerkjennen noe som grunnlag for noe annet. Det er også krav til at noe skulle være i virksomhet i nåtiden. Da er det slik at vår uniforme erfaring bekrefter at en bevissthet, som jo besitter intelligens i ulik grad, er virksom nå mens dette skrives/leses. Siden vi ikke vet om noen annen nåværende virksom materialistisk årsak som produserer store mengder informasjon i digitalt/alfatbetisert format, så er det kun en intelligent bevissthet som kan stå bak det.

Det synes klart at for å ha noen realistisk sjanse til å lykkes, må det være mekanismer for søking og målrettethet, som kan gjøre at tilfeldige mutasjoner kan avstedkomme nye former for liv. Bl.a. Richard Dawkins har deltatt i å utvikle data-programmer som simulerer genetiske algoritmer. Disse programmene rapporteres å kunne gjenskape den kreative kraften til mutasjoner og utvalg. De lykkes bare i den grad en forsyner programmene med en 'målsekvens'. Så simulerer en tilnærming til denne målsekvensen. Men et slikt 'forsyns-utvalg', har ingen dokumentert parallell i naturen, for å frambringe nye arter (et av kravene i abduktiv (abductive) metode.. Den kambriske eksplosjon av ny informasjon i dyrearter, peker i retning av en annen årsaks-historikk. Der vil det ikke holde endog med en 'mimet' materialistisk prosess, som etterlikner en formgivende bevissthet.

Noe som forundrer i dyreverdenen, er hvordan samme gener kan gi opphav til vidt ulike organer og funksjoner. Et eksempel er dyreøyne, der samme gen kan gi opphav til både sammensatte øyne, med hundrevis av atskilte linser og 'kameratype' øyne, med en enkelt linse og retina-overflate. De gjennomgår ulik utvikling og benytter ulike interne strukturer og nerve-forbindelser til synssenteret i hjernen. Dette mønsteret med samme gener, ulik anatomi går igjen i hele artsmønsteret. Mange av de samme genene og proteinene spiller helt ulike roller, avhengig av den større organisme- og informasjons-konteksten de er i. Dette mønsteret motsier forventningene til neo-Darwinismen. Den forutsier at ulike voksne strukturer skulle produseres av ulike gener.

Mange ledende evolusjonære teoretikere innrømmer dette problemet. Sean Caroll erkjenner at neo-Darwinistiske spådommer på dette området er helt feilaktige. Stephen Jay Gold kaller oppdagelsen av polyfunksjonelle gener for 'klart uventet' og forvirrende i forhold til 'ortodoks' teori. Figuren over viser at de samme ordene brukt omtrent like mange ganger kan en holde taler med omtrent motsatt innhold. Det viser noe av parallellen med like gener, ulike organer i dyreriket. Det blir på en måte en kontekstavhengig, polyfunksjonell modularitet. Da blir det systemet som helhet, ikke de enkelte genene som bestemmer den ultimate funksjonsforskjellen mellom modulene på lavere nivå. Det samme gjelder forøvrig i all teknologi og kommunikasjons-systemer. Erfaringen viser at når vi vet hvordan systemer som besitter dette kjennetegnet oppsto, så var det ved intelligent design.

For tankeprosesser er det jo slik at man finner ord for å uttrykke en tidlig, intuitiv idé. (Untatt fyllerør..) En har også forutseende evne til å bestemme funksjonelle mål, før de blir implementert. I tankeprosessen er det funksjonelle mål som styrer valg av ord og symboler blant et hav av irrelevant informasjon. Rasjonelle agenter har gjentatte ganger vist å kunne avstedkomme kvalitativt ny informasjon. Gjentatt erfaring viser at kun intelligente agenter/bevisstheter besitter denne egenskapen.

I den kambriske perioden var det et 'top-down', eksplosivt og diskontinuerlig mønster i framveksten av dyrearter i fossil-historien. Det er vanskelig logisk å unngå som forklaring at design hypotesen gir en bedre årsaksforklaring for hoved-kjennetegne på den kambriske gåten.