Fra Darwins doubt kap.19: Vitenskapsregler

Vi starter med en hypotese denne gangen: En hypotese som sannsynliggjør de foreliggende data, er bedre enn en hypotese som ikke gjør det. De foreliggende data er altså et velordnet og livsvennlig univers, både i mikro og makro-kosmos. Imidlertid er det mange i vitenskapen som rett og slett ikke vil betrakte design hypotesen (ID), som en forklaring på den kambriske eksplosjonen av nye livsformer. Dette gjelder uansett bevisenes stilling. Å gjøre det ville være å ødelegge vitenskapens prinsipper, slik de forstår dem.

Men er ID vitenskap?

Noen filosofer og vitenskapsfolk har slått fast at for en vitenskapelig teori å kvalifisere som vitenskap, så må den møte ulike kriterier som: testbarhet, falsifiserbarhet, oberver-og repeter-/barhet.. Vitenskapsfilosofer kaller disse for 'demarkasjons-kriterier', fordi noen vitenskapsfolk bruker det til å definere eller markere hva som er vitenskap og ikke.

Demarkasjonsproblemet

Historisk har vitenskapsmenn og filosofer tenkt at vitenskap kunne utmerke seg ved sin spesielle metode. Men forsøk på å knytte vitenskap fast til en bestemt metode har vist seg vanskelig fordi ulike bransjer benytter ulike metoder. Noen metoder bruker laboratorie-eksperimenter under kontrollerte betingelser, andre prøver å forklare eller renkonstruere spesielle begivenheter i fortiden. Noen disipliner søker matematiske beskrivelser, mens andre ser etter mekanismer for å undersøke lov-like sammenhenger ved referanse til underliggende mekanismer. Noen disipliner gjør forutsigelser for å teste teorier, andre tester konkurrerende teorier ved å sammenligne forklarings-kraften i dem. Noen disipliner, særlig i teoretisk fysikk, er ikke testbare i det hele, etc.

Historisk kjenner vi at da Newtons teori kom opp, var det en konkurrerende teori (Vortex) som hadde en mekanisk forklaring på gravitasjon (himmellegemer var omspent av eter..). Selv om Newtons teori forklarte mye mer om virkeligheten enn konkurrenten, ble den av mange (Leibniz m.fl.) sett på som uvitenskapelig! Gravitasjon virket jo på lang avstand. På en slik bakgrunn og med stadig nye vitenskapelige metoder, er det nå blitt et klima-skifte blant vitenskapsfilosofer. De fornekter nå nesten unisont demaraksjonskriteriene ovenfor, og betrakter dem nærmest som semantiske spørsmål. Det som det kommer an på, i spørsmålet om teori X er vitenskapelig eller ikke, er hvilken definisjon av vitenskap som brukes for å avgjøre spørsmålet.

I praksis ser en eksempler på uriktige teorier som oppfyller demarkasjonskriteriene, mens suksessfylte teorier ofte mangler tilsynelatende nødvendige kjennetegn på sann vitenskap. Det er blitt en nokså allmenn oppfatning at det er mye viktigere å slå fast hvorvidt en teori er god eller dårlig -om bevisene støtter den eller ikke, enn hvorvidt det kan klassifiseres som vitenskap. Kravene som stilles til ID, møtes ofte ikke av andre materialistiske vitenskaper. Om ID henviser til en ikke-observerbar enhet, en bevissthet som har spilt en rolle i tidligere tider, så henviser fysikk til krefter og felt. Biokjemikere trekker inn submikroskopiske strukturer, psykologer studerer pasienters mentale tilstand. Evolusjonsbiologer trekker inn ikke-observerte tidligere mutasjoner samt introduserer eksistensen av overgangsformer, som det ikke finnes fossilfunn av. Slike ting, lik handlingene til en intelligent designer, blir forklart ut fra observerbare tegn i nåtiden, ut fra hvilken forklaringskraft de innebærer.

Der det viktige er å frambringe en tilstrekkelig årsak, er det noen som kun er villige til å gå etter materielle årsaker eller mekanismer. Intelligens sees av noen som et rent materialistisk fenomen, som kan reduseres til nevrokjemiske reaksjoner i hjernen. Andre derimot kan se det som del av en mental virkelighet, som ikke er mulig å redusere fullt ut til hjerne-kjemi eller bare fysiske prosesser. Prinsippet om metodisk naturalisme i seg selv, trenger i seg selv begrunnelse. Er det metafysiske, nøytrale grunner for å kreve at historisk vitenskapelige metoder kun skal henvise til materialistiske/mekaniske grunner?

Det kan skape problemer når en for tiden ikke kan svare på alle spørsmål f.eks. om hvordan en intelligent årsak kan generere den informasjonen, eller arrangere materie for å forme celler eller dyr. ID introduserer en alternativ, årsaks-forklaring, som involverer en mental i stedet for en materialistisk årsak. ID synes faktisk bedre å forklare tilgjengelige data fra den kambriske fossil-eksplosjonen. Ut fra alt vi vet av erfaring om årsaker til informasjon, så er materialistiske forklaringer mindre effektive. Likevel kan det være vanskelig å vite hvordan en intelligent årsak handlet lang tid tilbake. Vi kan bare si at den intelligente årsak i arbeid, er ansvarlig for informasjonen i DNA og levende celler. Det har imidlertid alltid vært slike uløste problemer i vitenskapshistorien, og folk plasserer gjerne deres livsfilosofi 'i hullene'.

Det er liten tvil om at vi mennesker som følge av viljesbeslutninger i vår bevissthet, så kan det skje noe som påvirker materielle tilstander i verden. Hva dette 'noe' er, vet ingen sikkert. Om det er koblinger mellom informasjonsrike hjerneceller, som påvirker nerver og muskler i hjernen, får vi overlate til forskerne. Her har man etterhvert stringente metoder, bygd opp av mye informasjon fra noen av de beste hjerner i verden. 'Lite blir overlatt til tilfeldighetene der'. Men for tiden har man ingen mekanistisk forklaring på det som kalles 'bevissthet - kropp'(mind-body) problemet. Selv om vi ikke kan forklare årsakene fullt ut, kan vi likevel klart spore virkningene. Du leser en slik virkning og tolker den nå. La det føre til litt ettertanke og ikke forkast den automatisk.

Det er en logisk grunn til at vi kan henføre en intelligent årsak fra visse trekk i den fysiske verden. Grunnen til det er at intelligens er den eneste kjente årsak til dette i vår samtid. Akkurat hvordan mekanismen som overfører design til materie virker, vet vi ikke når det gjelder mennesker. Og når det gjelder den hyper-intelligens som påvirket materiale slik at levende systemer ble formet, vil det kanskje være et gap for alltid. Det betyr imidlertid ikke at vi ikke kan gjenkjenne tegn på aktiviteten til denne bevisstheten i levende materie. Å utelukke en slik mulighet, før den i det hele vurderes, vil føre til begrensninger både med hensyn til forskningsspørsmål og muligheter. Om intelligente aktører i denne verden vet vi f.eks. at de har forsyn/kan planlegge, noe som gjør dem i stand til å nå funksjonelle mål. De kan utvikle nye systemer fra scratch, uten å behøve lite på tilfeldige, trinnvis økende, prøve-og-feile systemer.

Et eksempel på en ny hypotese som delvis ble tilskrevet en slik design-tanke(Sternberg), var Encode-prosjektet i 2012. Det ble da rapportert fra massive studier av det menneskelige genom (hele den arvemessige informasjonen til en organisme). Konklusjonen var: minst 80% av genomet utfører signifikante biologiske funksjoner. Dette sto i motstrid til en langvarig oppfatning hos neo-darwinister at mesteparten av det var 'søppel'. Om en benytter metoden med å forutsi oppdagelser, styrker dette ID på bekostning av neo-darwinismen. Argumentet om masse overflødig materiale i genomet, var lenge et kron-argument for neo-darwinister. Når det gjelder virkemåte har en kommet til at de ikke-kodende deler av genomet på mange måter fungerer likt operativsystemet i en computer. De regulerer timing og uttrykkene til de kodende delene av genomet. I tillegg er det myriader av andre funksjoner, og utforskningen kommer til å fortsette..

Det synes klart at når så mange briljante forskere ikke har kommet fram til muligheten om en designer, er det fordi den muligheten er luket vekk i utgangspunktet. Om alle årsaker skal være naturalistiske, ja om naturen er alt som finnes (naturalisme), så forventer man ikke å finne noen intelligent løsning. Om intelligent design ligger utenfor biologiens grenser, så vil det hindre nye perspektiver og kan hindre fruktbar gransking av denne sannsynlige forklaring på livets opphav. I andre vitenskaper benyttes intelligens som planlegger og gjennomføring av prosjekter. Det synes klart at når det gjelder livets opphav og utvikling en gang for lenge siden, kaller det på andre metoder og krav til vitenskap, enn for kontrollerte, repeterbare forhold i et laboratorium..