Artikler knyttet til St.C.Meyers 'Signature in the Cell' er flyttet til: kristen-ressurs.no/Intelligent%20Design/Signature-in-the-Cell/index.php.

Tilgjengelig fra Informasjon under www.origonorge.no/

Artikler knyttet til John Lennox's 'Gods bøddel' er flyttet til: kristen-ressurs.no/Origo/Guds%20boeddel/index.php

Tilgjengelig fra ID vs. ET under  www.origonorge.no/

I og med at det p.t. er samme person som har bloggen: Info-krever-intelligens.info og kristen-ressurs.no, vil stoff heretter komme under kristen-ressurs.no og origonorge.no.

For oppatering i den aktuelle serien, se under: Mer enn en ape

Takk for følget i denne bloggen!

Mvh. Asbjørn E. Lund

Mennesker og sjimpanser skal liksom være så like, og kromosom 2 hos mennesket skal være fusjonert fra to kromosomer hos sjimpanser. Begge deler stemmer dårlig når en går det etter i sømmene:Data paa genom-nivaa og likhets-myten.pdf (561483)

Det startet som filosofi om en livskjede.

Via skrøpelige initielle metoder for DNA-sammenligning,

-endte det opp med konsensus om en 'standard', 

som en er villig til å ofre for å holde seg til:

Opprinnelsen til DNA-likhets myten.pdf (554790)

Hestens mikro-evolusjon er nylig trukket fram som viktig begrunnelse for evolusjonsteorien.

Den er, i motsetning til mange andre ikoner, justert siden en for snever start.

Grunnen synes imidlertid å være at en for all del ville unngå en 'rettlinjet utvikling', men noen utdødde sidegrener motsier likevel ikke at det kan ha vært et mål: 

Litt om hesters utvikling-del I.pdf (644367)

Her er andre del: Om hester og retningsbestemt evolusjon-samt om Undervisning i materialistisk filosofi under vitenskapelig dekke:

Om hester og ikke retningsbestemt evolusjon-delII.pdf (355825)

Ny-ateister snakker foraktelig om kristen tro i forhold til vitenskap.

Om de hadde vært like kritiske til egen ideologi, hadde de sett at den river bort grunnlaget for vitenskap:

Hva er tro-Del II.pdf (352222)

(fra boka 'Gunning for God' av John C. Lennox; kap.1)

Utsagn fra ny-ateistisk hold: "Monoteisme avskyr intelligens." "Gud dreper alt som reiser seg mot Ham, og begynner med fornuft, intelligens og det kritiske sinn." (B.M. Onfray)

M. Onfray tror ikke at 'Gud er død', men grunnen hans er 'at en illusjon aldri forsvinner'. For Onfray så er det altså en konstruert gud som er fiende av fornuften. Vel, oppdiktede guder kan godt være fiender av fornuft, Bibelens Gud er det ikke. Det 1. av de to store bud innbefatter å elske Gud: "Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand." (Matt 22v37) Det alene burde indikere at Gud ikke er en fiende av forstand, selv om han står over den. Som Skaperen har han ansvar for det menneskelige sinn og forstand. Mennesket er skaperverkets høydepunkt. Bare de er skapt som fornuftige vesener, i Guds bilde -i stand til fellesskap med Gud, og gitt evne til å forstå universet de lever i.

I stedet for å være anti-vitenskapelig, så ga Bibelen mennesket dets første mandat til kartlegge skaperverket. Hver fagdisiplin har sine uttrykk. I følge 1.Mos. var det Gud som initierte denne prosessen ved å be mennesket navngi dyreverdenen.(2) Taksonomi ble igangsatt fra Skaperen selv, i hvem sitt bilde menneskelig bevissthet ble dannet. Dermed kan mennesket ha en forståelse av naturen som en rasjonell enhet.

Bilde 1. Eks. på Taksonomi (klassifisering)

Som A.N. Whitehead og andre har påpekt er det sterkt bevisgrunnlag for at bibelsk verdenssyn var intimt involvert i framveksten av vitenskap i det 16. og 17.århundre. C.S. Lewis formulerer det slik: "Mennesket ble vitenskapsmenn fordi de forventet en lovmessighet i naturen, og forventet en lovmessighet fordi de trodde på en lovgiver. " Professor i vitenskap og religion ved Oxford Universitet, P. Harrison, har forsterket Whiteheads tese. Han viser at det ikke bare generelt var teisme, men også spesielle bibelske fortolkningsprinsipper som reformatorene benyttet, som ga et signifikant bidrag til framveksten av vitenskap. (3)

Bibelen viser at skapelsen hadde alternative muligheter, at Gud som skaper er fri til å skape den verden han ønsker og slik han ønsket det. For å se hvordan universet er og fungerer, må vi da undersøke det. Det blir i motsetning til å ha noen á priori prinsipper, som universet måtte tilpasse seg. Et eks. på et slikt prinsipp var at perfekt bevegelse måtte være sirukulær. Siden Aritstoteles tenkte at alt utenfor månen var perfekt, så fulgte at planetene måtte bevege seg i sikrkler. Det var bare da den kristne Kepler bestemte seg for å bryte løs fra denne Aristoteliske bindingen, at han oppdaget at Mars sin bevegelse, ut fra data av T. Brahe, faktisk var elliptisk.

Bilde 2. Elliptiske planetbaner

Vi beundrer Kepler for hans mot til å følge dit bevisene ledet, heller en å la seg knytte til datidens metafysiske beskrankning. Likevel kom det en storm av protester da verdenskjente filosof A. Flew bekjentgjorde sin overgant til deisme, fra et naturalistisk verdensbilde. Reaksjonene i forhold til Flew er et eks. på hvordan en binding til en á priori naturalisme, kan forhindre at at intelligente individer deler forestillingen om at deler av universet best kan forklares ut fra en intelligens.

Endelig var det en teist ikke en ateist, som fikk idéen som ledet til den nå så kjente forestillingen om 'Big Bang'.Den belgiske prest og atstronom, G.LeMaitre (1894-1966), utfordret historien om et evig univers, som hadde vært hevedet i århundrer -ut av innflytelse fra Aristoteles. Lemaitre utarbeidet en briljant anvendelse av Einsteins relativitetsteori knyttet til kosmologien, og utarbeidet i 1927 en forløper til Hubbles lov, ut fra det faktum at universet utivdet seg. I 1931 fortsatte han med å foreslå sin hypotese om 'urtidsatomet'. Han mente det var begynnelsen på universet, en dag som ikke hadde noen forløper. Denne forestillingen om en begynnelse for universet, voldte stor ståhei innen det etablerte vitenskapshierarki. Både Einstein, Sir A.Eddington (1882-1944) som var Lemaitres lærer, og så seint som i 1960-årene, sir J. Maddox, redaktøren i Nature, reagerte alle negativt i forhold til bevis som støttet Big-Bang hypotesen. Sistnevnte var bekymret for at teorien gav dem som støttet en Bibelsk doktrine, rikholdig ammunisjon i forhold til skapelsen. Dette er eks. på at heller ikke 'de nye ateistene' er så villige til å følge bevis dit det leder, spesielt når bevis truer deres naturalistiske forutsetninger.

Maddox sine protester mot at universet hadde en begynnelse, måtte gi tapt overfor bevis i form av rødforskyvning, samt kosmisk støy som følge av Big-Bang smellet. Mikrobølger i bakgrunnen bekreftet det bibelske syn om en begynnelse for universet. Det er litt typisk at mens vitenskapelige oppdagelser ble motsagt på 1600-tallet fordi de syntes å kunne gå i mot kristnes oppfatninger, nå er blitt motsagt fordi de synes å støtte bibelske oppfatninger. Det er da kanskje ikke uventet at den samme Big-bang modellen nå blir brukt til å drive Gud bort fra skapelsen, fra en av mest briljante teoretiske fysikere, St. Hawking.

Bilde 3. Elektromagnetisk spektrum

Stephen Hawking og Gud

Jeg har skrevet om Hawkings negative syn på filosofi og hans 'god i hullene' annensteds, og vil bare kort omtale noen andre punkter i relasjon til dette. Hawking synes å forutsette en gravitasjonslov. Det er noe annet enn ingenting, som han hevder universet er dannet ut fra. Hans 'døde filosofiske tese': 'Universet kan og vil danne seg selv', kan logisk beskrives som: 'X skaper X'. Det forutsetter eksistensen av noe, hvis eksistens skal forklares. Litt filosofi og ikke minst logikk, ville faktisk ha hjulpet en god del. Nå har det også kommet nye signaler, som kan tolkes mer positivt fra samme Hawking. Hans tidligere påstand om å velge mellom Gud og fysikk, blir en kategori-feilaktig påstand. Det kan sammenlignes med å måtte velge mellom fysikkens lover og jetmotorens oppfinner Fr. Whittle, når en skal forklare jetmotoren.

Bilde 4. Eks. på selvmotsigelse

Den feilen ble ikke gjort av en forløper i Cambridge sin lærestol i fysikk, Sir Isaac Newton. Han sa ikke: nå som jeg har formulert lover gravitasjonen virker etter, så trenger jeg ikke lenger Gud. Tvert i mot skrev han i 'Principia Mathematica' at han håpet det ville overtale tenkende mennesker å tro på Gud. Fysikkens lover kan forklare hvordan f.eks. en jetmotor virker, men ikke på hvorfor denne kraften kom til å få sin eksistens. Vitenskapsfolk har lyktes i å utvikle teorier grunnet på matematiske formler, knyttet til naturlige fenomen. Men lovene som vi finner kan ikke selv forårsake noe, langt mindre skape det. F.eks. verken skaper eller forklarer Newtons lov gravitasjon. Newton innså dette klart. Det de kan er å beskrive sammenhenger, f.eks. mellom kraft, masse og akselerasjon. De postulerer et mønster som inntrådte begivenheter, under normale omstendigheter, må tilpasse seg.

Den strikte, naturalistiske verden der geniale matematiske lover, helt alene bringer universet og liv i eksistens, er ren (science) fiction. Synet at lover skulle ha noen slags slik kapasitet, vitner om et fluktforsøk fra den alternative muligheten i Hawkings spørsmål: 'Eller trenges det en skaper?' R. W. Feynman, en Nobelprisvinner i fysikk, tar dette videre: 'Det faktum at det finnes universelle lover er et slags mirakel. De forstås ikke, men de gjør det mulig å forutsi hva som skjer. (14) For Einstein var det en konstant kilde til undring, som pekte utover det fysiske univers, til den 'ånd som enormt overgår menneskets ånd."

Når Hawking trekker fram gravitasjon, hvor kom denne fra? Hvem plasserte den der? Likeså, når han i sin teori for spontan selskapelse, sier at det bare var nødvendig at det blå 'berøringspapiret' (touch paper) å bli satt fyr på (be lit to), så er det fristende å spørre: hvor kom det 'blå berøringspapiret fra'? Dersom det satte universet i gang, så er det tydelig ikke del av universet. Så hvem tente på det, om ikke Gud? Allan Sandage, vidt kjent som far til moderne astronomi (oppdager av kvasarer, og vinner av Crawford-prisen -astronomiens parallell til Nobel-prisen, er ikke i tvil: "Det må være et organiserende prinsipp. Gud er et mysterium for meg, men forklaringen på mirakelet i eksistens, 'hvorfor finnes det noe framfor ingenting'?

Bilde 5. Kvasar

I forsøket på å unnslippe ekssitensen av guddommelig intelligens bakom naturen, så er scientister tvunget til å tilskrive kreative evner til mindre og mindre troverdige kandidater, slik som masse/energi og naturlover. Lik enhver annen fysiker, er Hawking konfrontert med sterke bevis på design, som han kommer inn på i boka si: 'Vårt univers og dets lover synes å ha et design som er skreddersydd for å støtte oss, og har lite rom for endring om vi skal overleve. Den relativt nyoppdagede faktum om ekstrem finjustering blant så mange naturkonstanter, kunne i det minste lede oss tilbake til den gamle ideenom at dette store design er verket til en stor designer. Det er ikke svaret til moderne vitenskap.. vårt univers synes å være ett av mange, hver med ulike lover. (16)

Bilde 6. M-teori og 11-dim. supergravitasjon

Slik kommer vi til multivers-hypotesen. Grovt sagt innebærer det at det finnes så mange univers at det som kan skje, vil skje i ett eller annet univers. Så argumenterer en at det ikke er overraskende at det minst må være ett univers som vårt. (17) Når Hawking setter som ekskluderende alternativ: Gud eller multivers, så er det igjen en kategorifeil. Gud kan skape så mange univers han vil, uten at vi -som det heller ikke er mulig, kjente til dem. Vi er tilbake i filosofien, som altså Hawking påsto var død. At Hawking gir inntrykk av å være stemmen til moderne vitenskap, holder ikke i den forstand at det er vektige stemmer som ikke støtter Hawkings syn. F.eks. professor J.Polkinghorne: "La oss gjenkjenne disse spekulasjonene for det de er metafysikk. Det er ingen ren vitenskapelig begrunnelse for å tro at det finnes et horde univers utenom oss. Av konstruksjon er disse univers ukjennelige for oss. En mulig forklaring av likeverdig intellektuell respektabilitet, ville være at denne ene verden er som den er, på grunn av viljen til en Skaper som hadde til hensikt at den skulle være slik. (18).

P. Davies som ikke er en teist, sier om M-teorien: 'Den er ikke testbar, i enhver overskuelig framtid." (19) Oxford fysiker Fr. Close går videre: "M-teorien er ikke engang definert. Close konkluderer: "Jeg ser ikke at M-teorien legger en tøddel til i Guds-debatten, verken pro eller kontra. (20) M-teorien er høyst spekulativ, og ikke i det området av vitenskap som vi har noe bevis for." For å konkludere Hawkings M-teori, som har form av en syllogisme: A. Om M-teorien er sann, så er finnes ingen Gud. B. M-teorien er sann. C. Derfor finnes ingen Gud. Vi har sett at premiss A er feilaktig. Det kan finnes både en Gud og flere univers. Premiss B er ikke bekreftet. Konklusjonen er dermed ikke gyldig. Det grandiose skaperverk (Grand Design) peker fremdeles mot den store designeren (The Grand designer).

Oversatt og omgjort til .htm-format ved Asbjørn E. Lund

Selv om Tyson 'reserverer seg' en smule når det gjelder livet, så er han 'bomsikker på evolusjonens fortreffelighet' til å forklare formen livet har omkring oss. Men hvor godt kan det forklares ved kun naturlige årsaker:

Liv i Cosmos-episode2A.pdf (377834)

Har delt kommentar i to, for å få rimelig håndterbare dokumenter:

Liv i Cosmos-episode2B.pdf (532963)

En opplever stadig 'misjonering for evolusjonsteorien'. Det virker trist at det kommer fra ledende teologer på MF. At en er godt indoktrinert i evolusjonsteorien, er ikke noe kvalitetskriterium. Spesielt ikke når det benyttes som motargument mot den treenige Gud som skaper av alt. Jeg er opptatt av samsvar mellom hva Gud forteller i den spesielle og den allmenne åpenbaring her. Dette innlegget og et startinnlegg finnes -uten bilder på:  https://www.verdidebatt.no/debatt/cat12/subcat13/thread11581364/#post_11581666 

Her er det med ledsagende bilder:  Kontring ut fra skapelsen.pdf (480044)

Med et så tydelig bias i utgangspunktet: 

Det er grunn til å stille spørsmål om den nye Cosmos-serien først og fremst er vitenskap eller livssyn:

Kommentarer til Cosmos-ep-1.pdf (290948)

Mennesket til redning?

De fleste informerte genetikere vil erkjenne at menneskeheten har et problem med genetisk degenerasjon i genomet, takket være moderat seleksjon. De vil trolig erkjenne at problemet omfatter mange andre arter, og visselig truede arter. De vil trolig også erkjenne de teoretiske vanskene med å etablere effektive seleksjonsskjema for å stoppe akkumulering av genetisk skade innen menneskeheten. Mange vil imidlertid peke på at den genetiske degenerasjonsprosessen er gradvis. Med 'bare' 1-2% avtagende fitness pr. generasjon, kan de finne på å si at problemet ikke er viktig. Mens det ER sant at de ultimate konsekvensene av dagens mutasjoner ikke vil bli følt på mange generasjoner, så er det likeverdig sant at tiden til å stoppe genetisk degenerasjon, om i det hele tatt mulig, ville være nå.

Bilde 1. Redusert 'fitness' pr. generasjon

I det problemet blir mer komplisert, vil genetisk skade gå i forveien for oss, med en potensiell 'genetisk nedsmeltings prosess' som resultat. For hedonister spiller det liten rolle, for idealister som knytter sine håp til overlevelse og fremgang for den menneskelige rase, burde dette være av største viktighet. Det er sannsynlig at de vil vende håpet mot vitenskap og teknologi. Kan menneskelig intervensjon triumfere over trusselen? Naturen av genetisk degenerasjon er slik at den akkumulerte skaden er i sakens natur slik at den blir spredt utover i genomet. Det kan ikke behandles gen for gen. Dermed har den laserlignende presisjonen ved genetisk engineering ingenting å tilby. Det kan virke fornutftig å sjekke om kunsttig seleksjon eller de frambrytende muligheter til å klone mennesker, ikke løser problemet?

Rasehygiene til redning?

Den generelle oppfatningen at mennesket degenerer finnes gjennom moderne og gammel litteratur. Darwins bok 'The Origin of Species by Means of Natural Selection' introduserte den nye idéen at sterk og vedvarende seleksjon, kunne stoppe denne negative, oppfattede, trenden. I boka 'The Descent of Man' gikk Darwin videre og kjempet for at det var behov for at overlegne raser skulle erstatte underlegne raser. Dette førte til moderne rasisme, som nådde et bunnpunkt under Hitlers nazi-styre i Tyskland før og under 2.verdenskrig. Før 2.verdenskrig hadde mange nasjoner, inkl. USA, regjerings-styrte rasehygiene program. Disse innebær tvungen sterilisering av 'uegnede' og aggressiv markedsføring av abort/fødsels-kontroll for 'underklassene'. Helt siden Darwin har mange av hans tilhengere vært tilhengere av rasehygiene, og har talt for generell forbedring av den menneskelige rasen. Filosofene og vitenskapsfolkene som dannet den moderne syntetiske evolusjonsteorien, har vært tilhengere av rasehygiene. Men etter grusomhetene under 2.verdenskrig, ble nærmest all åpen diskusjon om rasehygiene stille lagt til side.

Bilde 2. Rasehygiene (eugenics)

På bakgrunn av et tilsynelatende degenerende genom, blir rasehygiene i det stille tatt opp igjen. {Det er snakk om en vitenskap om å forbedre en befolkning ved kontrollert formering, for å øke forekomsten av ønskede arvelige karaktertrekk. -oversetters kommentar}Det er verken etisk eller vitenskapelig forsvarlig. Denne forfatter og boka hans argumenterer sterkt mot det. Rasehygiene (eugenics) er en svikefull forførelse. Ingen form for naturlig seleksjon kan stoppe genomisk degenerasjon. Det innbefatter også kunstig seleksjon. Kunstig å forsøke å øke intensiteten i seleksjonen, ville være fysisk, sosialt og politisk umulig. Bare en hensynsløs, verdensvid, autoritær 'maktelite' kunne muligens diktere standarden til seleksjon, ved å bestemme hvem som kunne og ikke kunne reprodusere. Selv om en slik skummel plan kunne settes ut i livet, ville det ikke stoppe degenerasjon i genomet. Enhver potensiell genetisk framgang, ville være triviell og ville ikke kunne stoppe genomisk degenerasjon. Mindreverdighet vs. overlegenhet, er meget flertydige og lite arvbare karakteristika, og blir i hovedsak influert av ikke-genetiske (miljø) faktorer.

Seleksjon for ikke-arvbare egenskaper, gir null effekt. Selv seleksjon for mer arvbare trekk, ville være ineffektive, på grunn av interferens i genomet, en ikke-seleksjonssone for 'nesten-nøytrale' mutasjoner, og begrensning i antall mutasjoner som effektivt kan utsettes for seleksjon. Fitness er som nevnt en meget generell term, og blir påvirket av talløse gener, hvorav de fleste er mindre og nesten-nøytrale. Som vi har sett kan effektiv generasjon bare virke på en håndfull 'signifikante' gener. Det er sant at vi kunstig kunne selektere for nærmest hvilken som helst enkelt menneskelig trekk. Men vi kunne ikke selekter for 'overlegenhet' som logisk sett involverer tusener av ener og millioner av nukleotider, + en god del subjektivitet.

Bilde 3. Selvstyrt menneskelig forandring

Enhver mulig fordel ved utvidet eller kunstig seleksjon av mennesket, ville innebære en liten forbedring i et meget begrenset antall av meget spesifikke trekk. Men genomet ville fremdeles 'ruste bort' i omtrent samme hastighet. Kostnaden ved rasehygiene, ville være sosial og moralsk ødeleggelse i et katastrofalt omfang. Rasehygiene var et rasistisk begrep, og det unnfangelse har alltid være drevet av det Primære aksiomet. Rasehygiene er ikke genetisk sunt, og etisk mindreverdig. Om vi var dumme nok til å forsøke redde genomet på det viset, hvem skulle redde oss fra rasehygienen?

Kloning til redning

Å klone ett menneske innebærer å ta en celle fra et modent (såkalt 'overlegent') individ, og bruke cellen til å produsere en eller flere kopier av det individet. Konsekens av kloning vil ha dype og store genetiske konsekvenser. Best-case scenariet for kloning vil involvere kortsitige gevinster, og ville garantere langsiktig genetisk degenerasjon. Beviset for at alle klonede populasjoner må degenere genetisk, ble først vist av Muller (Mullers 'sperrehake'; Muller 1964, Felsenstein, 1974). Innenfor en klonet linje, vil mutasjoner akkumulere over tid, akkurat som for populasjoner som formeres seksuelt. TIl og med seleksjon innenfor en klonet linje for de beste sub-klonene, stopper ikke degenereringen. Ikke-styrt utvikling virker bare én vei, og all endring går den gale veien. Hver celle-deling tilføyer mtuasjoner, og det er ikke noen mekanisme til å fjerne mutasjonene. Selv om det forekommer tjenlige mutasjoner, er de knyttet til mange flere skadelige mutasjoner. Innenfor klonede linjer, er det ingen måte å bryte forbindelsen mellom sjeldne tjenlige og en overflod av skadelige mutasjoner. I og med denne tette sammenknytningen, blir nettoresultatet alltid negativt. Vissheten om genomisk degenerasjon innenfor klonede populasjoner, er velkjent blant genetikere.

Bilde 4. Mange fabuleringer om kloner

Foreløbige forsøk med kloning av dyr indikerer at kloning av dyr ikke en gang kan gi kortsiktige gevinster. Klonede dyr viser erfaringsmessig umiddelbare og alvorlige genetisk skade. Hvorfor skjer det? Klonede dyr viser rutinemessig tegn på nutasjons-skade, som om de var for tidlig gamle. (Hochedlinger et al. 2004). Det er muligens multiple årsaker for dette (genetiske og epigenetiske), men en hovedgrunn involverer faktumet at mutasjoner fortsetter å bygge seg opp innen somatiske celler. Normalt reproduserende celler er 'designet til' å gjennomløpe færrest mulig celledelinger, mellom generasjonene, for derved å redusere akkumulering av mutasjoner. Det er for slike celler vi har det minimale estimatet av 'bare' 100 punkt-mutasjoner pr. person pr. generasjon. For somatiske celler, i det minste for kontinuerlig-delende stamceller, vil antall celledelinger være mye høyere. Mutasjonsraten vil tilsvarende øke, liksom den øker med alderen.

Nye mutasjoner skjer i hver celle, røft med ca. 1 mutasjon for hver celle-deling. Dermed blir hver celle i kroppen vår unik. Av denne grunn vil hver menneskelig klone bli mindreverdig i forhold til 'kilde-individet' som de ble klonet fra. På grunn av mange celledelinger i løpet av somatisk utvikling, og stam-celle vedlikehold, vil en menneskelig klone være sammenlignbar med individer mange seksuelle generasjoner senere. Klonen bærer mutasjoner til 'kilde-individet' + den som akkumulert via personens vekst og modning. Slik sett er en klone lik en forespeiling av hvor arten går. Den går nedover, ikke oppover.
Det er kraftige moralske, sosiale og genetiske argumenter mot kloning. Kloning kan sees som en 'high-tech' form av rasehygiene, med alle dens tekniske og moralske problemer. Rasehygiene generelt og kloning spesielt, er definitivt ikke løsningen på degenerasjon av genomet.

Bilde 5. Eks. på mutasjoner i gener

Komm. til degenerasjon: Vi erfarer det på personlig plan, og vi ser det rundt omkring oss. Det er 'genetisk entropi' og det er ikke noe mennesket kan gjøre for å stoppe det. Det er grunnen til at raser går under, og hvorfor vi alle er individer som er i prosessen med å dø. Det er biologisk uunngåelig.

Til ettertanke: når unge mennesker velger genmanipulering (VL. 23.5.15) for å fjerne sykdommer, må det sees på bakgrunn av den degenerasjon som ligger fast, så en ikke satser på urealistiske forhåpninger- og begynner en ny runde med kvalitetskontroll/rasehygiene.

Oversatt og tilpasset .htm-format ved Asbjørn E. Lund

Konstruerte teorier (Crow-test) feiler på realitetstester. 

Det primære aksiom forsvarer ikke engang plass som hypotese: 

Teori og Aksiom som ikke holder.pdf (431686)

Vi har tidligere sett på faktorer som seriøst begrenser effekten ved naturlig seleksjon til å luke bort mutasjoner. 

Ennå kommer en faktor som simultant forsterker de andre problemene:

(seleksjonskostnader, å selektere på for mange trekk samtidig, interavhengighet i genomet, hovedsaklig ikke-arvelige faktorer etc):

Biologisk støy: Stoyproblemer i genetikken.pdf (556454)

Ett av problemene som er feid under teppet i evolusjonsteorien, er hva for mange mutasjoner kan føre til.

I stedet for evolusjon, tipper det -med for mange mutasjoner -over i 'devolusjon':

Hvor mange mutasjoner er for mye.pdf (571766)